Tale`s Historie

Foto: Julie Aastorp

Etter at jeg hadde fått Cante var jeg på en utstilling på Hellerudsletta. Jeg var i utgangspunktet litt imot utstillinger, men..... Min søster Suzannah og jeg ble stående ved et dommerbord og ble fullstendig bergtatt av dommeren som dømte. Hennes tydelige glede og entusiasme over de kattene hun fikk bordet imponerte oss stort. Det skulle vise seg at dette var Karina Bjuran. Vi tittet oss rundt og det så ikke ut som at kattene hatet dette. Tvert imot så det ut som om de fleste syntes at dette var helt OKEI. Suzannah og jeg ble enige om å melde oss på en utstilling med huskattene våres, Simba og Cante, og se hvordan det gikk. Det gikk over all forventning og jeg ble betatt av Main Coon og Norsk Skogkatt. Der og da bestemte jeg meg for at jeg ville ha en blå skogkattjente. Nå hadde jeg lært at Cante var en blåtabby gutt.

Optimistisk begynte jeg å ringe rundt på annonsene, men overalt var alt bortbestilt eller de hadde ingen blå jente. Den gang visste jeg ikke at fargen blå er en uvanlig farge. Til slutt endte jeg opp på tråden med en dame som heter Eva Walther (Satyr`s oppdrett). Hun var så hyggelig og anbefalte meg å søke på nettet, men jeg hadde ikke nett-tilgang. Eva startet derfor sin egen maskin opp og mens vi satt og pratet på telefon lette hun etter kattunger for meg.  Tusen takk Eva! Hun lurte meg litt for hun fant ingen som var blå og sa at sølv var omtrent den samme fargen. Hun hadde funnet en sølvjente hos en dame som heter Sissel Helle Jørgensen (Grünerløkkas oppdrett).  Jeg ringte henne og vi avtalte at jeg skulle komme ned dagen derpå og se på Tale. Jeg falt pladask og i Sissel fant jeg en god venn. Hun har svart på alle mine spørsmål med stor tålmodighet og har vært en enorm støtte på min vei til oppdretter og utstiller.

       Tusen takk for all tålmodighet og støtte Sissel!